I 2017 er det enklere enn noen gang tidligere å låne penger – med en datamaskin, en smarttelefon eller ett nettbrett så er du bare noen få knappetrykk unna et forbrukslån. Det er ikke nødvendig å lese seg opp på detaljene for å finne ut hvordan disse lånene fungerer, man søker simpelthen på bakgrunn av sin egen likning og får deretter et lån tilbydd med utgangspunkt i dette. Men uansett kan det være nokså lurt å sette seg inn i hvordan et forbrukslån fungerer, og hva som er de mest vanlige vilkårene for slike lån.
Slik er renten «vanligvis» for forbrukslån
Når man sammenligner priser og kostnader på lån, så er det viktig å skille mellom de ulike begrepene som oppgis. Man vil nemlig havne borti både «nominell rente» så vel som «effektiv rente» – men hvilken er den gjeldende? For å forstå hvilken rente man bør sammenligne må man vite hva som skiller de to begrepene. Den nominelle renten er den renten som banken krever for at de skal låne deg penger. Enkelt forklart betyr dette den prosenten av lånet ditt som de ønsker å «tjene» på deg som kunde. Denne renten inneholder dog ikke andre kostnader ved lånet, som for eksempel etableringsgebyr og termingebyr. Begge de overnevnte gebyrene vil utgjøre store totalkostnader på lånet, og følgelig er det viktig at de tas med i beregningen.
Den effektive renten gjør nettopp dette – altså tar den for seg nominell rente plusset på med alle andre kostnader ved lånet. Derfor er det denne prosenten du bør forholde deg til når du sammenligner priser på norske forbrukslån. Og hvordan ligger denne renten i snitt hos norske banker? Jo, det skal vi fortelle deg. Men først kan vi nevne at hver enkelt søker får sin rente satt individuelt, blant annet på bakgrunn av egen økonomi, så eksempelrentene som oppgis på bankenes nettsider er nødvendigvis ikke den renten du ender opp med.
I snitt vil vi dog uansett si at renten på forbrukslån ligger på rundt 15 prosent. Det laveste vi har sett av effektiv rente er i underkant av 10 prosent, mens den også kan ligge på over 20 prosent dersom man har dårlig økonomi eller et lite lån (https://www.billigeforbrukslån.no/smålån/) som skal betales ned over kort tid.
Hvor store er gebyrene?
Vanligvis må man betale både gebyr for etablering, og et månedlig termingebyr som belastes ved hver innbetaling. Det er dog ikke alle banker som praktiserer disse gebyrene, så her kan det være kroner å spare på å velge riktig bank. Etableringsgebyret for forbrukslån er vanligvis på under 1000-lappen, men det kan variere avhengig av hvor mye man ønsker å låne. Ofte kan det være prosentvis, for eksempel 1% av lånesummen, slik at det blir relativt heftig dersom man ønsker å låne opp mot makssummen på 500 000 kroner. For ja – dette er det maksimale man kan låne i norske banker uten at det er nødvendig å stille med sikkerhet for lånet.
Når det gjelder termingebyret, så er dette en omkostning som banken tar for innbetalingene av lånet. Vanligvis ligger det ikke høyere enn 30-40 kroner per måned for forbrukslån, men vi har også sett at enkelte banker krever hele 60-80 kroner per termin. Hvis sistnevnte er tilfellet, så utgjør dette nesten 1000 kroner i året, og for en nedbetaling som foregår over fem år kan det derfor lønne seg å velge en annen bank som har lavere termingebyr selv om den månedlige summen i seg selv kanskje virker liten.
Ulike vilkår for nedbetalingen
Også når det kommer til selve nedbetalingen av lånet vil det være varierende vilkår på tvers av bankene. Enkelte selskaper er veldig flinke til å gi deg en fleksibel og bra nedbetaling, mens andre igjen er langt mer strenge på akkurat dette. Vanligvis velger du selv ønsket nedbetalingstid når du søker om lånet, men denne må gjerne samsvare med ønsket lånebeløp. Det betyr at du ikke kan låne 10 000 kroner og bruke 10 år på nedbetalingen – i alle fall ikke hos de fleste banker. I tillegg er det viktig å nevne at jo lengre tid du bruker, jo dyrere blir lånet totalt sett med alle rente- og gebyrkostnadene du betaler hvert år.
Nedbetalingstiden er uansett sjeldent skrevet i stein. Skulle du trenge ekstra tid på deg, så får du som regel det. Eller hvis du plutselig skulle ha litt ekstra penger på konto, så kan du betale ned hele lånet i én smekk dersom det skulle være ønskelig. Enkelte banker strekker seg også langt når det kommer til «fleksibel nedbetaling», da de lar deg selv bestemme hvor store avdrag du skal betale ned hver måned. Betaler du rentene dine, så blir banken fornøyd, også kan du utsette avdragene noen måneder. Eller år. Med såkalt «ekte fleksibilitet» så er det helt og holdent opp til deg, og kanskje dette er et vilkår du bør se etter når du søker forbrukslån?